Ledergruppeutvikling
Ledergruppen er virksomhetens viktigste organ. Den skal sikre retning, helhet og
gjennomføringskraft. Det gjør den gjennom å fatte gode beslutninger, og sikre
implementeringen av disse beslutningene.
Hvordan jobber vi?
Når vi jobber med ledergruppeutvikling, jobber vi først og fremst med å rydde. Det er helt
grunnleggende at ledergruppa er enige om formålet og hvordan den skal arbeide. Vi har sett
gang på gang at det kan være utrolig forløsende for en ledergruppe å få på plass
grunnleggende strukturer som for eksempel
- hvilke saker som skal behandles i møtene
- hvem som fatter den endelige beslutningen
- hvilke forventninger som stilles til hver enkelt
Når vi jobber med ledergrupper, begynner vi alltid med en grundig analyse. Vi er sertifisert
i Effect, som er et forskningsbasert spørreskjema utviklet for å måle kvaliteten på
ledergruppens fungering i resultater (Bang og Middelfart). I tillegg til Effect, gjennomfører vi
kvalitative intervjuer med hver enkelt leder i ledergruppen. Målet med analysen er å sikre at
vi jobber målrettet med det som skaper størst effekt i hver enkelt ledergruppe.
Når analysen er gjennomført, begynner vi å jobbe i ledergruppa. Vi anbefaler å møtes to dager
sammenhengene utenfor arbeidsplassen. På den måten får vi tid til å fullføre de samtalene
som må fullføres. Vanligvis møtes vi tre ganger, omtrent hver 6. uke. På den måten får
ledergruppa tid til å iverksette og erfare mellom samlingene.
En av de viktigste erfaringene vi har med oss, er at det ofte er ganske små knepp og
justeringer som skal til for å se stor effekt i ledergruppa. Det viktigste som må være på plass
før en ledergruppeutvikling, er viljen til å bli mer effektiv.
Hva er en god ledergruppe?
Ifølge Patric Lencioni er ledergruppen god når hver enkelt leder i gruppa arbeider sammen for
å nå felles resultater. Det høres kanskje banalt ut, men det er vanskeligere enn man skulle tro.
For å arbeide effektivt mot felles resultater, er ledergruppen avhengig av å kunne holde
hverandre ansvarlige. Gruppa må kunne spille hverandre gode og dytte hverandre i riktig
retning i hektiske hverdager.
Det å holde hverandre ansvarlige er en risikosport. Gjort feil kan ansvarliggjøring lett føre til
konflikt. Hemmeligheten er å sikre høy grad av forpliktelse i gruppen. Vi er ikke villige til å
holdes ansvarlig for noe vi ikke opplever at vi har forpliktet oss til.
Forpliktelse er et resultat av beslutninger som tas på grunnlag gode diskusjoner. Vi mennesker
kan godt forplikte oss til noe vi i utgangspunktet ikke er helt enige i, så lenge vi opplever at
våre perspektiver er hørt, forstått og tatt på alvor.
Det som oftest står i veien for gode diskusjoner, er manglende tillit. Hvis vi ikke har tillit til at
vi blir hørt, til at folk prøver å forstå eller at vi blir tatt på alvor, har vi en tendens til å ikke ta
ordet.
Vi tror på folk!
Vi tror på at folk vil. Folk flest vil gjøre en best mulig jobb. De vil levere på det som er
forventet av dem, og de vil ha størst mulig effekt av den innsatsen de legger i noe.
Når de likevel ikke alltid går på skinner, er det fordi folk går seg vill. De går seg vill i
detaljene når det hadde vært mer hensiktsmessig å konsentrere seg om helheten. De går seg
vill i det de tror er andres forventninger, når det hadde vært klokere å snakke høyt om hva
som er realistiske felles forventinger. De går seg vil i alt de selv skal levere på, når det hadde
være mer effektivt å ha et blikk på de overordnede målene.
Fordi vi tror på at folk vil, tror vi på krafta i å snakke om de riktige tingene. Vår jobb er
nettopp å legge til rett for de forløsende samtalene.
